"Hvem er jeg?"

Oppgaven "hvem er jeg?" handlet om å lage to kunstneriske utrykk ved bruk av fotografi. Den besto av to deler: portrett av ansikt og av helfigur. Begge bildene skulle ta inspirasjon fra setningen "Hvem er jeg..?" Fokuset mitt var å vise personligheten til modellen min gjennom kunstuttrykkene. I oppgaven brukte jeg min venninne Elise Nordengen som modell og kameraet Nikon D90. 

DEL 1: Portrett - Ansikt

Det første jeg gjorde var å finne inspirasjon. Portrettene til fotografen Ricard Avedon inspirerte meg veldig fordi de var veldig naturlige og ekte. Fikk et inntrykk av en nærhet og personlighet i bildene hans. Samtidig likte jeg hvordan han brukte lyset til å få fram ansiktet. Deretter lagde jeg et tankekart over adjektiv som beskriver Elise som person. Igjennom denne idefasen fant jeg ut at jeg ville få fram den følsomme og sårbare siden av Elise. 

Dette var andre dag jeg var i studio hvor jeg prøvde meg på manuelle innstillinger. Jeg brukte kamerastativ, en lyskaster og svart bakgrunn til ansikts portrettene. Portrettet over er mitt ferdige resultat. Her brukte jeg en relativ lang lukkertid og stor blenderåpning for å få ønsket eksponering. Kamerastativet gjorde at det ble enklere å holde kameraet stødig siden jeg brukte en lang lukkertid. ISO-verdien er litt høy fordi lyset var litt svakt og jeg hadde ikke mulighet til å bruke tregere lukkerhastighet og større blender. Det kan gjøre at bildet blir kornete når man forstørrer bildet. Når det kommer til redigering dempet jeg gulfargen i bildet ved fargekorrigering og kaldere farger som blått og grønt. Dette gjorde jeg fordi jeg ville ha et litt kaldere utrykk i mitt ferdige resultat. Jeg beskjærte også bildet i Photoshop.

Lyset treffer Elise på siden av ansiktet og skaper en fin lys og skygge kontrast. Dette bidrar til å fremheve ansiktet og øynene hennes som har et slør av tristhet i seg. Hvis ansiktet hadde vært helt opplyst eller ikke opplyst av noen lyskilde ville vi ikke fått den mystiske og tristheten som en kan se i dette bildet. Den blå fargen på genseren samt det kjølige lyset gjør at man ser den innadvendte og inneslutta Elise. I komposisjonen er Elise i det gylne snitt slik at øyet dras mot henne. Samtidig er bildet veldig enkelt: ingen sminke, sterke farger eller rekvisitter som bidrar til at vi ser det naturlige og følsomme ved Elise. 

DEL 2: Portrett - Helfigur

Inspirasjonskildene mine til helfigur portrettet var disse to bildene over av Annie Leibovitz og Angus McBean som er to fantastiske fotografer. Det jeg likte med disse to bildene var bevegeligheten og det kunstneriske. Lagde et tankekart og fant fram til at nå ville jeg få fram en helt annen side ved personligheten til Elise, nemlig den mer alvorlige og sterke.  

Når jeg skulle ta dette bildet var det min første gang i studio. derfor brukte jeg portrettfunksjonen på kameraet siden jeg aldri har brukt et speilreflekskamera før. Jeg fikk brukte en hvit bakgrunn, en lyskaster og kamerastativ. På dette bildet er også lukkerhastigheten lang og en stor blenderåpning er tatt i bruk slik at jeg fikk nok lys i bildet. ISO-verdien er svært lav slik at det ikke blir mye grain i bildet hvis man blåser det opp. Det eneste jeg gjorde i Photoshop var å beskjære bildet slik at man ser Elise fra hofta og oppover. Fokuset er ikke på ansiktet til Elise og derfor vil jeg fortsatt kalle dette helfigur bilde. 

Bildet vekker følelser som styrke, alvorlighet og stabilitet. Lyset treffer litt av Elise og veggen bak som skaper et magisk og mystisk utrykk. Bildet oppleves dramatisk og kunstnerisk på grunn av lys og skygge kontrasten samt posisjonen Elise står i. Hvis lyset for eksempel hadde truffet henne så hadde man ikke fått den samme opplevelsen av mektighet. Posisjonen Elise står i assosieres med et tre på bakgrunn av det lange håret som står ut. Et tre kan symbolisere livet og stabilitet. Bevist valgte jeg å ha en varmere tone i bildet for å få fram energien.

Alle bildene er tatt i det største JPEG-formatet fordi det ikke gikk å ta bilder i RAW-fil med kameraet. Dette kan være med på å gjøre bildet mer kornete.

Best og dårligst bilde:

Over kan en se det beste og dårligste bildet jeg tok gjennom fotograferingen i studio. Først og fremst har de lik lukkerhastighet som betyr at sensorene bak speilet eksponeres for lys i like lang tid. Begge har en lang lukkertid som er lurt når bildet blir tatt innendørs og ved svakt lys. Det som avgjør hovedforskjellen her er blenderåpningen til bildene. Det dårligste bildet har en blenderåpning på f/32, mens det beste bildet har en blenderåpning på f/5. Dette betyr at det slippes inn mye mer lys i det beste bildet noe som er kjempeviktig siden det er tatt innendørs og bare med en lyskilde. Samtidig bestemmer også blenderåpningen dybdeskarpheten i bildet. Det gjør at det dårligste bilde har en skarphet i hele bildet siden den har et såpass høyt blendertall. I det beste bilde derimot står armen og Elise i fokus, mens bakgrunnen er uskarp og tar mindre oppmerksomhet fra motivet. Over til ISO-verdien er den høyere i det dårligste bildet enn i det beste bildet. Det vil si at det dårligste bildet er mer kornete. 

Refleksjon:

I denne prosessen lærte jeg enormt mye om speilreflekskameraets funksjoner og det å jobbe i studio. Lukkerhastighet, blenderåpning, ISO og hvitbalanse var ord jeg aldri hadde hørt om, men idag kan forklare. Jeg føler at nå kan bruke manuelle innstillinger til å klare å ta det beste bildet. Gjennom prosessen har jeg også blitt flinkere til å bruke Photoshop og redigere bilder. Det å se personligheten til en person gjennom linsen har også vært spennende. Visuell kunst kan kommunisere tanker og verdier gjennom portrett. Føler at jeg tilslutt mestret dette ved endelig resultat i to kunstneriske uttrykk som beskriver Elise godt. Læringskurven har vært bratt, men likevel vanskelig.